Under Guatemalaturen i januar og februar sendte elevene stadig hjem reisebrev. Her kan du lese alle brevene og se masse bilder fra turen.

Mail 27.01.08

Hola Amigos!

Nå er vi på plass i Guatemala, det er herlig:)
Vi begynte med en nesten 9 timer lang flytur til New York og frihetsgudinnen! Alle kom seg gjennom passkontroll selv om totten hadde med seg noen mystiske bøker. Så måtte vi løpe så vi skulle rekke flyet til Houston… Det var heldigvis forsinket så vi fikk tatt et annet fly videre. Det var NULL STRESS!
Vi husker ikke noe av den turen, var i koma!
Fortsatt null stress i Houston, så vi rakk flyet til Guatemala City. Vi løp masse i Houston, dagens trim;)

Vi ankom Guatemala og kjørte til Antigua her vi bor! Knall bra luksus hotell, gratis kaffe(L)
Første dagen hadde vi fri og gikk å koste oss på marked og i byen. Vi spiste god frokost og hadde deilig vær med sol og varme. De fleste fikk også handlet masse fint. På kvelden dro alle sammen ut å spiste middag. Herlig:)

I dag 27. februar, sto vi tidlig opp og spiste frokost, så dro vi med militærbiler opp i fjellet og kjørte Canopy (taubane). Det var kjempehøyt ned, men selv de med høydeskrekk gjennomforte med stil. Vi svevde over kaffeplantasjer, og mange fine kaffebønner.
Resten av dagen tok vi inn på et hotell for å spise lunsj, sole oss og bade. Det er konge her:)

ps: det er kjempe mange søte og nydelige babyer og barn her, du skulle vært her Inger, de er så fine:) har lyst til å ta med en hjem:) kanskje du får en fine gave;)

Hilser til alle dere hjemme på Haugetun, håper dere nyter vinteren.
Vi savner dere litt:)
Stoooor koz fra gartnerene. (ine og ingrid)
Resten av dla hilser også.

Mail 29.01.08 Enkelandsbyen i San Martin

Tekst av: Tina og Stine F.

¡Hola! Buenos días. Vi er ankommet enkelandsbyen i San Martin og det første vi møter er blide små enker, som er ivrige etter å hilse på. Det er mandag morgen og vi sitter og hører enkene fortelle sine forferdelige livshistorier om den traumatiske flukten fra hæren. Under den 36 års lange borgerkrigen i Guatemala ble flere tusenvis av menn kidnappet og brutal drept, dette førte blant annet til at kvinnene og barna ble drevet på flukt fra sine egne hjem.  Mange av disse kvinnene og barna endte opp i denne landsbyen som vi nå besøker.

Vi blir vist rundt i landsbyen og får oppleve en sangopptreden i kirken.  Vi besøker også Felìcia, som under en familie krangel ble slått i bakhodet med en machete. Dette førte til lammelse, og i dag sitter hun i rullestol og må få hjelp til absolutt alt. 

Fortellingene vi har hørt i dag er tragiske, men likevel ser vi stor glede og takknemlighet for vårt besøk og vår hjelp og støtte. Ønsket om à vise sin takknemlighet blir blant annet vist ved at hver av oss mottar en håndlaget gave.

Dagen i dag har gjort et stort inntrykk. Vi sitter alle igjen med tårer i øynene, men også en glede i hjertet av å vite at vår hjelp forbedrer deres hverdag.

Mail 04.02.08 Patzun

hola
her kommer et reisebrev fra Lillian og Marita i Guatemala:D
 
Skriver fra det vi opplevde 30. januar da vi var på dagstur til Patzun ein by som ble hardt rammet av jordskjelvet i 1976.
der besøkte vi et ungdoms senter hvor de hadde bibliotek, internett, kurs i helse og andre ting og delte ut stipender for ungdommer som ville ha seg en utdannelse:P
 
Der møtte vi en mann som fortalte oss om senteret og hvordan di hadde det der.
Vi  møtte også noen elever fra en skole for barn mellom 14-16 år. Da vi moøtte dem kysset jentene oss på kinnet og vi satt i en ring og pratet.
De begynte med å synge en sang for oss på spansk:P og dermed måtte vi også synge for dei, per spelemann:P
De fortalte oss om hvordan skole deres var, der sto di opp klokken 04.30 og begynte å vaske og lage mat..off så tidlig, så hadde de timer etterpå. denne skolen var en internat skole, men elevene var to uker på skolen og to uker hjemme hvor de da jobbet. elevene hadde lang vei til skolen og mange måtte bruke flere timer for å komme seg dit. De måtte også betale for skolen 30 quetsales i måneden, det er det samme som litt under 30 kroner i måneden for oss...veldig billig, og da fikk de bøker og mat og en plass å sove.
De lurte på hvordan vi hadde det og hvor lang tid det tok for oss å reise til Guatemala fra Norge og andre ting.

 
Etterpå besøket der drog vi på en Macedamian nutt farm, hvor de dyrket nøtter, som vi fikk smake, kjempe gode. og vi ble fortalt at det var noen av de dyreste i hele verden, disse var brukt til å lage hudprodukter, honning og såpe, i tillegg var di veldig gode å spise.
mannen drev det het Lorenzo og var en pensjonert brannmann fra Amerika, og nøttefarmen var oppkaldt etter hans bestefar fra Norge derfor kalte de den Vallhalla...hehe

han påstod at dette var "a lazy mans paradise" og stortrivdes der!
noen av oss fikk også ansiktsbehandlig som vi likte veeeeldig godt;)
vi var veldig fornøyde med ein interessant og behagelig dag;)
stooooor klem fra oss snart brune i Guatemala som savner haugetun masse!!!:D:D

Mail 02.02.08

Hei hei!
Her nede i Guatemala har vi det fint. Vi har nettopp kommet hjem fra en overnattingstur ved Lago Atitlan. Der bodde vi i en by som heter Pananchel.

I dag stod vi opp tidlig for å dra ut på en båttur. Vi stoppet innom en landsby hvor vi fikk omvisning og fikk sett litt av den lokale vegetasjonen. Deretter bar det ut til en strand. Noen var raske med å komme seg ut i vannet, mens andre mente det var kaldt. Vi ble på stranden i et par timer, de fleste badet og fikk sin daglige dose av sol. Når vi skulle tilbake igjen blåste det opp, og bølgene gjorde det vanskelig å komme opp i båten. Når alle endelig var ombord ble de som satt bak sprutet ned av kjempebølger (karmaen gjorde sitt inntog på Karina som tidligere hadde sprutet ned mange andre).

De fleste ble ganske bløte på turen tilbake, men alle kom helskinnet i land. Så spiste vi før vi kastet oss i bussen for å komme tilbake til Antigua. Nå har noen dratt på fotballkamp, mens noen ble igjen her pga dårlig form og/eller manglende interesse for fotball. Alt i alt, en flott dag med enda flottere vær!
 
Klemmer fra Stine Irene og Anne Ida (og resten av gjengen)

Mail 04.02.08 Opplevelser 1. og 2. februar

Reisebrev 1. februar 2008
 
 
Det er fredag kveld og Guatemala City yrer av liv. Det er storoppgjør mellom fotballagene Municipal (Rojos) og Malacateco (Cremas)! Som de ekte Rojos-supporterne vi er, stiller vi alle opp i Rojos-trøyer og skjerf og er klare for tidenes fotballkamp!

Til tross for halvfull stadion og knappe 2000 tilskuere er stemningen god. Det er flest Rojos-fans tilstede og noen av dem synger, spiller på trommer og skyter opp raketter. Andre er mer tilbakeholdne og stille. Og så har dere oss da... Tror neppe noen heia så mye og så høyt og var like entusiastiske som oss, noe som medførte mange oppmuntrende og en del rare og stygge blikk. Vi tiltrakk oss ganske mye oppmerksomhet... (Kanskje spesielt de av oss som kjøpte fløyter som hørtes ut som orke-horn og blåste i dem i tide og utide, og Elisabeth som til stadighet ropte 'vamos!' - 'kom igjen' så det ljomet...).
Første omgang var temmelig kjedelig med mye klyngespill og roting med ballen og ingen mål, mens i andre omgang ble det straks mer spennende, selv for de av oss som overhodet ikke er interessert i fotball...! Etter bare fem minutter skåra Rojos, og etter det kom målene med jevne mellomrom... Det endte med 3-1 seier til Rojos som skåra det siste målet like før kampen tok slutt. Vi var svært fornøyde med resultatet, og vendte nesa hjemover med vonde halser og såre hender.
 

Reisebrev 2. februar 2008
 
Hola!
 
Denne dagen er preget av alvor. Vi skal besøke de to slumområdene, Carmen og Noruega, som halvparten av pengene vi har samlet inn, skal gå til. Slummene ligger i hovedstaden, ca en times kjøretur fra Antigua. Vi møter en dame som heter Lesbia som skal vise oss rundt. Vi drar først til Carmen der vi og noen av innbyggerne samles i et klasserom. Lesbia og noen av de andre forteller gripende historier om livene sine og hvor avhengige de er av den hjelpen vi og andre gir. Uten den hjelpen ville mange av dem ikke overlevd. Mange har syke slektninger, funksjonshemmede barn eller gamle foreldre de må ta seg av, selv om de er syke og svake selv.

Det er rørende å se hvor takknemlige de er for hjelpen vi gir, og de takker Gud for at vi er kommet til dem og velsigner, klemmer og kysser oss. Vi hjelper til med å dele ut sekker som inneholder det mest nødvendige de trenger av matvarer for å overleve. I sekkene er det litt ris, pasta, mel osv som skal rekke til en hel måned. Rasjonen de får er omtrent like stor som det en norsk familie bruker på noen dager. Vi deler også ut en pose med skolesaker til skolebarna. 

Som avslutning synger noen av barna for oss og vi synger Per Spellmann til stor applaus. Etter dette drar vi til Noruega der noen av innbyggerne har stelt i stand en slags fest for oss. De forteller også sine historier, og noen av de eldre kvinnene danser for oss. Vi blir servert cola, vann og kjeks, og får armebånd og blomster. Også her deler vi ut matposene og skolesakene. Barna vil veldig gjerne ta bilder med oss og at vi skal skrive navnene våre i de nye skolebøkene deres, og igjen blir vi velsignet, takket, klemmet og kysset. Det er hjerteskjærende å se hvordan de lever og bor i slike kummerlige forhold, men også godt å se at det ikke skal så mye til for å gjøre dagen litt lettere for dem og hvor lite som skal til for å glede andre.

Guatemala er kontrastenes land, noe vi tydelig ser idet vi kjører hjemover til hotellet vårt og stopper på et stort kjøpesenter i et av byens finere strøk for å spise en bedre middag...

Mail 04.02.08 Vulkanen

hola!
klokken ringer, så vidt vi greier å åpne øynene, klokka er 05.30 om morgenen....i dag ble det ingen frokost med ferske bagels og nypresset juice, men den bestod av tørre knekkebrød som har ligget i kofferten altfor lenge og vann.. Bussen som skal bringe oss til vulkanen som vi har ambisiøse planer om å bestige, pacaya, kom å hentet oss klokken 06.00. Med på bussen så var det med en ivrig liten kar som skulle bli med oss som guide på turen. Mange trøtte tryner dro frem mp3 spillerne idet vi satte avgårde. Tror kanskje guiden prøvde å snakke litt om vulkanen og sånn underveis, men koma-pasienter som vi var så var det ikke mange som fikk det med seg.
 
 Vel fremme etter en times busstur fra Antigua ble vi mott av en haug med unger som absolutt skulle selge oss tur-stokker de hadde laget selv og noen falt jo selvfølgelig for de søte barna å måtte jo kjøpe en stokk. Etter en rask tur i den lille kiosken og et toalett besøk begynte vi å traske opp mot vulkanen, som by the way guiden sa var en ¨lett¨ tur. Men der tok han feil! De første 15-20 minuttene var ren tortur. Tror nok at fotball guttene også hadde slitt her, her var det 85 prosent stigning. En altfor blid Totten prøvde forgjeves å spre godt humør og litt pågangsmot til elevene som egentlig følte seg mest som strandede hvaler. Det hjalp heller ikke at noen smågutter fulgte etter oss på hest å forsøkte å selge oss taxi videre oppover.
 
Endelig når vi toppen etter noe som virker som en dag og vi får ny energi når vi ser utsikten. Den var helt ubeskrivelig vakker å bare det å kunne gå på vulkanen var en kjempekul opplevelse som var verdt alt slitet!

Når vi tasset rundt på vulkanen var det kjempevarmt, kanskje ikke så rart siden vi gikk rett ved siden av brennende lava! Totten bestemte seg for å finne sin feminine side ved å brenne av seg alt håret på beina (mohahaha). Vi fikk vite at å ta med seg en stein fra vulkanen betyr ulykke men noen gjorde det alikevel så vis flyet vårt styrter på vei hjem så vet dere hvorfor! veien ned igjen gikk utrolig mye fortere enn oppover, vi nesten løp nedover så støvskyene føyk i alle retninger. Da vi endelig kom ned kastet vi oss over kiosken og tro meg, iskald cola har aldri snakt så digg! men alt var verdt strevet og vi vendte slitne tilbake til bussen og noen timer i senga på hotellet.

Semuc Champay
05 Februar.
 
 
Hei hei!
Her nede i Guatemala går fortsatt alt bra, vi har fortsatt sol og bra temperatur!
Etter en natt overnatting i Coban reiste vi videre til Semuc champey. Vi reiste tidlig på morningen og kom frem ca i 9 tiden. Hotellet som vi skulle bo på var litt annerledes enn resten vi har bodd på, men det var på ingen måte negativt. Hotellet låg i landlige omgivelser med høner og en enslig kyr på tunet. I stedet for et "vanlig" hotell var rommene delt inn i strå hytter som hadde en egen platting utenfor med hengekøye. Noen av rommene var også en hems på toppen av hyttene med en tynn gardin som dør og stige som inngang.
 
Vi fikk ikke sjekket inn på hotellet fordi vi kom så tidlig, og derfor måtte vi bare pakke om sekken og spise frokost før vi dro på den 45min lange buss turen til Semuc Champay. Semuc Champay har rykte for å være den fineste plassen i hele Guatemala, og tror at alle i klassen kan bekrefte dette! Etter en liten gåtur kom vi frem til kulper som gikk i etasjer nedover med krystall klart vann, og med små fossefall mellom hver kulp. Temperaturen i vannet var fantastisk deilig og de fleste kom seg i vannet ganske så fort!
 
Etter en stund med soling og bading fikk vi tilbudet om å bli med lenger nedover i elven der vi kunne besøke en grotte og de tøffeste fikk prove seg på å stupe fra en ti-meter. Dei fleste valgte å ta sjansen, mens resten måtte bruke en taustige for å komme seg opp igjen.
Det var også ganske spesielt å få være inni en grotte. Hvertfall i følge Totten som neste ikke klarte å la være å smile av beundring av naturen sitt fenomen.
 
Etter en liten stund måtte vi dessverre forlate denne fantastiske plassen og tok bussen litt lenger ned i dalen. Der skulle vi ta i bruk store baderinger som transport tilbake til hotellet i elven som gikk rett ved siden av hotellet. Vannet var mye kaldere enn det hadde vert i kulpene, men de fleste tok det med et smil. Denne dagen var strømmen ganske rolig, noen syns det ble litt kjedelig mens andre syns det holdt i massevis. Turen varte i ca en 45 minutt og var en behaglig opplevelse der vi flott avgårde mellom tre og fuglesang.
 
Senere på kvelden spiste vi middag på restauranten som hadde levende lys og med husker foran baren i steden for stoler. Stedet hadde nydelig smootie, men det må vel også sies at bartenderen allerede hadde drukket siden vi spiste frokost der i halv 9 tiden på morningen ;)
Før vi gikk å legge oss tilbrakte vi litt tid på altanen der vi satt i hengekøyene og pratet mens vi såg på ildfluer og hørte på gresshoppene. Siden stedet låg landlig til fantes det neste ikke utelys så den stjerneklare himmelen lyste vei ;)
I løpet av natten fikk enkelt rom en overraskende overnatting av de som låg på hemsen grunnet uønsket kakkelakker og mange andre småkryp. Dette ble tross alt bare en liten bagatell i forhold den fantastiske dagen som hadde vert, vi gleder oss til å få vise dere bilder!
 
Tidlige neste morgen kl halv 7 reiste vi videre til Flores. Den 9 timers lange bussturen kan ganske enkelt beskrives som grusom. De fleste var trøtte og slitne, og varmen på ca 36-37 grader hjalp heller ikke stort. Etter at vi endelig var kommet frem brukte vi resten av dagen til å spise og slappe av.

Tikal 7 februar
 
Nå når vi sitter her og skriver har vi akkurat kommet tilbake fra dagen vår i jungelen i Tikal. I dag som nesten alle andre dager var det opp klokken 6 om morningen. Heldigvis var det ikke full sol akkurat idag, noe som gjorde været perfekt for oss i den tette jungelen.  Etter en busstur på 40 minutter vart vi møtt av guiden vår som skulle følge oss gjennom jungelen. Etterhvert som vi gikk rundt i jungelen ble guiden mer og mer masete, og mange gadd ikke følge med i det hele tatt.

Det artige med turen var så klart å få se alle pyramidene og de som ville fikk også klatre opp. Den ene var på ca 57 meter og den høyeste var på 80 meter. Utsikten som møtte oss der oppe imponerte alle sammen. Til og med de med høydeskrekk klarte å komme seg opp, verre var det når de faktisk sto på toppen og fikk sett ned.

Det var kun et slags smalt trappetrinn vi sto på og det var ikke sikret på noen måte. Guiden vår hadde også fortalt at en tid i forveien hadde en dame vært litt for ivrig så hun falt ned og døde. Hyggelig å høre.. Heldigvis gikk alt bra med oss og vi fikk lært litt om historien til maya folket.
Siden vi var i jungelen fikk vi også se krokodiller, aper, en sjelden fugl vi ikke husker navnet på, lemurer, firfisler, fargeriker frosker og del andre merkelige skapninger.
Alt i alt var dette en jungeltur vi sent vil glemme!
 
Nå skal vi snart ute å spise på en restaurant som visstnok skal være Flores beste.
Vi gleder oss til fortsettelsen i Guatemala, og håper dere der hjemme har det bra!
Forresten må vi også få med at Kaffi- Ingrid ikke har følt seg helt bra, og har dermed ikke drukket kaffi på over to dager! Hehe...
 
- Klem fra Elise og Elisabeth og resten av DLA +Totten som har det helt fantastisk på turen med alle oss kjekke jentene!  ;)
 
Her er et bilde fra Roca Sunzal i El Salvador, der noen av jentene prøvde surfing i Stillehavet.

Helt på tampen av turen var vi på et skikkelig luksushotell i El Salvador.

NYHETER Ledige plasser Fritidstilbud Reisebrev Roma London calling La Manga Nyhets arkiv